Tiggerne fra Romania
Her om dagen satt jeg på trikken på vei hjem fra sentrum, da en gruppe romfolk på seks personer kom på. De gikk forbi alle de ledige sitteplassene og stilte seg på midten i "trekkspill"-delen av trikken. Bærende med seg hadde de det de mest sannsynlig kom til Norge med - noe å sove på og med. De sover ute, har ingen toalett å benytte seg av og de har sterke kroppslukter som tiltrekker seg oppmerksomhet.
For seks måneder siden bodde jeg i Bolivia, og tok ofte både lokal offentlig transport og lengre destinasjoner med buss. Bolivia kan sies å være delt på mange områder, som for eksempel de store klasseskillene. Urfolket der er absolutt i flertall med hele 70%, men de blir likevel overkjørt og dømt av mestiserne og alle de andre som bor i landet. De er preget av fattigdom, sterkt ekskludert fra toppstillinger og de holder seg stort sett for seg selv. De går med bøyd rygg, oser dårlig selvtillit og bærer stort preg av at de har blitt undertrygt helt siden Spania startet undertrykkingen under kolonitiden.
Som romfolket i Norge valgte også urfolket i Bolivia å sitte litt for seg selv, eventuelt å stå til fordel for andre som de ikke ville sjenere på grunn av kroppslukt. Om vi - de hvite - kom på bussen, var det flere som reiste seg og/eller trakk seg unna for at vi ikke skulle bli støtt. Jeg hadde en samtale med en urfolkleder som fortalte at urfolket ofte valgte å haike med lastebiler hvor de kunne sitte bak på lasteplanet, heller enn å sitte inne på en buss og være til bry.
Dagbladet skrev her om dagen en artikkel om Romfolket, og hvordan de følte at de levde verre enn hunder. De ønsket at journalisten skulle skrive at de sultet ihjel, at de gjerne ville jobbe og at det ikke fantes noe ondt i dem.
I Bolivia er det ingen media som skriver om hvordan urfolket egentlig har det.
Romfolket har en mulighet - de kan reise tilbake til Romania og leve godt der. Urfolket i Bolivia blir undertrygt i sitt eget land.
Beklager, men jeg klarer ikke å synes synd på Romfolket. Spesielt ikke når jeg ser enkelte gå med svært dyre klokker, pene merkeklær under de utslitte "tigger"klærne, og når de opptrer på en truende måte. De klager på at de lever verre enn hunder - men de reiser frem og tilbake mellom Norge og Romania flere ganger i året. Hvorfor gjør dem det, om de har det så ille? Og hvordan har de råd til det?
Til tross for undertrykkelsen av urfolket i Bolivia, er de fortsatt utrolig imøtekommende, åpne og takknemlige. Vi ble svært godt tatt i mot på landsbygda, de fortalte at de virkelig satte pris på at vi kom på besøk og de varmet og gledet oss med sine åpne hjerter. Jeg skulle ønske flere tok turen til Bolivia og fikk se hvor sterke urfolket faktisk er, og ikke bare dømmer de på grunn av deres mangel på ressurser. Det er aldri for sent for endringer.
